7 av 10 vet ikke om sjefene vil ha ansatte som er eldre enn 70

I en undersøkelse gjennomført av NAV, svarte nesten 70 prosent at de ikke tror eller ikke vet om arbeidsgiver er villig til å tilrettelegge for at de kan jobbe til de er over 70.

– Dette understreker at det for noen ikke er et fritt valg å jobbe i høy alder. Selv om ikke alle eldre arbeidstakere trenger tilrettelegging i jobben er det en trygghet å vite at arbeidsgiver er villig til å gjøre det om behovet skulle oppstå, sier Bakken.

NAVs bedriftsundersøkelse som ble publisert for en drøy måned siden viser at arbeidsgiverne mangler 43 600 personer. Etterspørselen etter arbeidskraft er også høy, det viser de siste ledighetstallene fra NAV. 

– Selv om arbeidsmarkedet svinger i takt med konjunkturene, vil det på sikt fortsatt være stor etterspørsel og mangel på arbeidskraft. Det blir stadig viktigere at arbeidsgiverne klarer å se verdien av å satse på å beholde og rekruttere eldre arbeidstakerne, sier Bakken.

Pensjonsforlik i Stortinget

Antall alderspensjonister øker, og det blir stadig færre i yrkesaktiv alder. For å sikre et bærekraftig pensjonssystem, inngikk Stortinget i vinter et pensjonsforlik. Pensjonsalderen vil øke i takt med levealderen. Det betyr at hvert årskull må vente litt lenger enn forrige årskull før de kan ta ut pensjon.

I dag er laveste pensjonsalder 62 år, men om levealderen forsetter å øke må folk som er født i 1990 minst jobbe til de er 65 år før de kan ta ut pensjon. Levealdersjusteringen gjør også at de må jobbe til de er mer enn 72 år for å få like mye i pensjon som dagens 67-åringer.

– Det er et sterkt politisk ønske om at befolkningen jobber lenger. Norge trenger arbeidskraft og de eldre utgjør en stor arbeidskraftreserve. Vi vet at mange synes pensjon er vanskelig, og vi ønsket derfor å undersøke om informasjon kan påvirke folks pensjonsbeslutninger, sier Frøydis M. Bakken, forsker i NAV.

Hva mener folk om økende pensjonsalder?

– Vi ønsket å finne ut om folk har ulike meninger om dette, og om meningene var forskjellig for kvinner og menn, eldre og yngre, forklarer Bakken.

Spørreundersøkelsen viste at det er de unge som er mest negative til at personer født i 1990 må jobbe til de er 72 for å få like god pensjon som dagens 67-åringer. Blant 30-39 åringene var 72 prosent negative, og kun 7 prosent var positive. Til sammenligning var 59 prosent av deltakerne i alderen 40 år og eldre negative.

– Det er kanskje ikke så overraskende at de som rammes hardest av endringene, er de som er mest negative, men alt i alt er det flere som er negative enn positive både til aldersgrensen og til hvor mye lenger man må jobbe for å få samme pensjon som dagens pensjonister, sier Bakken.

Testet om informasjon hadde effekt på folks valg

Alle arbeidstakere står overfor to valg. Når skal de ta ut pensjon og når skal de slutte å jobbe?

For å finne ut om informasjon kan påvirke dette, gjennomførte forskerne i NAV et eksperiment. Eksperimentet inngikk i en spørreundersøkelse om pensjon som er publisert i NAVs fagtidsskrift Arbeid og Velferd

De delte deltakerne inn i to grupper. Den ene gruppen fikk informasjon om hvor mye mer de kunne få i pensjon, hvis de de ventet ett år med å ta ut pensjon. Den andre gruppen fikk ikke informasjon om dette.

Får ikke folk til å jobbe lenger

Ekstra informasjon hadde ikke effekt på hvor lenge den enkelte ønsket å jobbe.

– Vi vet fra tidligere forskning at det er krevende å få til endring i adferd, det var derfor ikke så overraskende at ekstra informasjon hadde null effekt på beslutningen om å jobbe lenger. Det viser at det er vanskeligere å påvirke folk til å jobbe lenger enn det er å få dem til å vente med pensjonsuttaket, sier Bakken.

En annen forklaring kan være at informasjonen som ble gitt deltakerne, ikke var nok til å påvirke dem.

– Vi vet at det å sjekke egen pensjon i pensjonskalkulatoren får folk til å planlegge for å jobbe lenger. At generell informasjon om dette ikke hadde effekt kan tyde på at informasjonen ikke var tilstrekkelig, sier Bakken.

Forskerne spurte alle i spørreundersøkelsen om de har beregnet sin fremtidige pensjon i en pensjonskalkulator. 2/3 av de som hadde benyttet pensjonskalkulator svarte at dette hadde påvirket planene for når de vil slutte å jobbe. Nesten halvparten vil jobbe lenger enn planlagt og 20 % har begynt å spare til pensjonen selv.

Får folk til å vente med å ta ut pensjon

Etter å ha fått informasjon om hvor mye mer de ville få i pensjon, dersom de ventet ett år, oppga menn og ansatte i offentlig sektor en høyere alder enn kontrollgruppen. Mens for kvinner og ansatte i privat sektor, hadde det ingen effekt.

At menn lot seg påvirke til å vente med pensjonsuttak, kan ifølge Bakken, skyldes at menn oftere enn kvinner tar ut pensjon tidlig og at de oftere kombinerer jobb og pensjon. Alt i alt økte uttaksalderen med 0,4 år for mennene som fikk informasjon.

Forskjellen mellom eksperiment og kontrollgruppa var størst for de som opprinnelig ønsket å ta ut pensjon fra 62-år. Av de som fikk mer informasjon valgte 6 prosentpoeng færre den laveste alderen for pensjonsuttak.

– At effekten er størst ved 62 år, kan skyldes at de som ønsker å ta ut pensjon tidlig har mer å vinne på å utsette uttaket litt, men hvordan de vurderer egen helse og økonomi har også mye å si for når de velger å starte pensjonsuttaket, sier Bakken.

Et annet interessant funn er nemlig at de som svarte at de hadde dårlig helse og dårlig økonomi også lot seg påvirke til å utsette pensjonsuttaket. Det var ingen forskjell mellom de to gruppene blant dem som oppga god helse og økonomi endret. Dette viser at sosial ulikhet i arbeidslivet fortsetter inn i pensjonsalderen. De som tjener minst, vil også få minst i pensjon og vil da også måtte jobbe lenger for å få en god pensjon.

Hvis helsa holder

Å ha god helse og å øke pensjonen er de viktigste grunnene til å jobbe etter 62 år ifølge NAVs spørreundersøkelse. Arbeidsplassen og arbeidsgivere er også viktige og på de neste plassene kommer godt arbeidsmiljø, mulighet til å jobbe redusert og interessante arbeidsoppgaver.

Helsa er altså viktigst for at folk skal kunne jobbe lenger. Om lag halvparten svarer at de tror at den psykiske og den fysiske helsa holder.

Les hele analysen her